ÅRSINTERVJU: Generalmajor Kristin Lund har så vidt rukket å tre inn i rollen som generalinspektør for Heimevernet. – Det er mange utfordringer, men jeg ser lys i enden av tunnelen.

Generalmajor Lund ble 6.oktober avlevert et Heimevern preget av omstilling, trangt budsjett og særdeles lite trening av områdestrukturen. Det skremmer ikke henne.

– Det er viktig for meg å presisere at 2009 har vært et unntaksår. Det er nemlig slik at Heimevernet slutter å være en organisasjon dersom den ikke trener. De politiske føringene her er helt klare – Norge vil ha et landsdekkende relevant Heimevern og det er min jobb å levere.

Omstilling
Hvor har Heimevernets fokus vært i år?
– Vi har fått en utrolig bra kompetanseheving i løpet av dette året. Vi har fått kjørt igjennom flesteparten av befal på kurs og det kan vi si oss veldig godt fornøyde med. Dette har vært bevisst nettopp fordi at vi ikke har trent områdestrukturen.

Hun fortsetter:
– Når vi kommer på tampen av året, ser man hva som faktisk har skjedd i Heimevernet.

13 HV-distrikter har i år blitt redusert til 11. Hele innsatsstyrken har tatt i bruk HK416. Sjøheimevernet har blitt reorganisert. Heimevernets befalsskole er flyttet fra Værnes til Porsanger og førstegangstjenesten er avviklet. Det har vært store endringer i organisasjonen på kort tid samtidig som Heimevernet har hatt tung kompetanseheving.

– Videre har vi fått utviklet det vi kaller for taktisk mobile samvirkekommando, som vi fikk trent på under øvelse Bjørgvin på vestlandet i år. Hvor man jobber med integrerte Heimevernsoperasjoner, det vil si at sjø-, luft- og landheimevernet trener sammen for å få mest mulig operativ evne.

Hvordan har omstillingen påvirket HV generelt?
Den omstillingen vi har gjort i 2009 har vært helt nødvendig for å få til den balansen mellom oppgaver og ressurser som Forsvaret er avhengig av. Heimevernet har vist i flere omganger at vi er norgesmester i omstilling og nå trenger vi ro og fokus på operative leveranser og fornyelse.

Innsatsen i Langesund
– Heimevernet er en viktig ressurs for samfunnet og månedlig blir de anmodet om å støtte, det være redningsaksjoner, styrkebeskyttelse eller trå til når naturen tar overhånd, forteller Lund. Da Full City gikk på grunn utenfor Langesund var Heimevernet, på land og sjø, aktivt med på oppryddingsarbeidet. Store styrker ble skysset ned med buss for å delta. Heimevernssoldatene stå på i flere dager. Time for time skylte de hver eneste stein, meter for meter på strandsonen.

Hva viser det at Heimevernet deltar med en sånn støtte?
– Heimevernet er først og fremst en militær organisasjon. Samtidig er vi Forsvarets fotavtrykk i samfunnet og binder sammen militært og sivilt beredskapsarbeid, og forener land-, luft og sjøheimevernet i felles oppdragsløsning langs vår langstrakte kyst. Fordi vi har et volum og en tilstedeværelse er det naturlig at vi er den delen av Forsvaret som bidrar når samfunnet trenger ekstra ressurser.

Samarbeid
Lund kan se tilbake på to travle måneder. Hun har ikke vært ofte innom kontorets fire vegger, tvert om. Hun har vært ute i distriktene og fått en smakebit av den komplekse organisasjonen som Heimevernet er. Hun har pleiet Heimevernets nettverk med ordførere, politimestere og andre viktige aktører.

– Jeg har stor tro på den nettverksbyggingen lokalt som HV står for på vegne av Forsvaret. Det er på den måten vi får brukt våre felles ressurser til beste for samfunnet.

– Jeg har møtt generalinspektørene fra Danmark og Sverige. De har en litt annen form for Heimevern enn det vi har, men det er mange likhetstrekk. Vi har alltid hatt et veldig godt samarbeid med disse to landene og vi har mye å lære av hverandre. Dette gode samarbeidet er i et godt spor og vi vil fortsette å utvikle samarbeidet i 2010, legger generalinspektøren til.

Et samarbeid Heimevernet setter høyt er utvekslingen til Minnesota National Guard,

– Vi sender over 100 heimevernsungdommer og innsatstyrker Dette er den lengste pågående utvekslingen USA har med noen nasjon og et vitnesbyrd om det nære forholdet Norge har til USA. Foruten å være et eventyr for ungdommene er det store militærfaglige gevinster å hente med å samarbeide med en så stor og profesjonell organisasjon.

Leverer soldater
Heimevernet har også soldater i internasjonal tjeneste. Om lag ti prosent av alle dem som er ute er avgitt fra Heimevernet til den avdeling eller forsvarsgren som har bidraget.

– Hovedtyngden er i Afghanistan, men vi har også andre steder som Midt-Østen, Afrika. Vi er en viktig styrkebrønn for de andre forsvarsgrenene i deres bidrag.

Hun fortsetter:
– Dette er ikke bare en styrke for de andre forsvarsgrenene, men også for Heimevernet. Det er ofte i de skarpe situasjonene at utviklingen skjer. På den måten forblir Heimevernet relevant, og vi får tilbake mennesker med erfaringer fra utlandet. Det gir verdifull kompetanse og operasjonserfaring inn i våre avdelinger.

Skal få trent
Generalinspektøren er tydelig på at neste år skal bli annerledes enn det foregående.
– Omstillingen er skjedd, nå skal vi fornye oss. Vi skal begynne i henhold til langtidsproposisjonen og begynne å trene opp områdestrukturen.

Heimevernet skal neste år få trent 20 % av områdestrukturen, er det nok?
– Det er en start. Det er helt i tråd med det som er bestemt fra det politiske hold. Ved at vi nå har hatt et år hvor de ikke har vært trening, tror jeg det er fint å begynne å trappe opp som vi gjør nå.

Generalmajoren forteller at det blir en utfordring å motivere HV-soldatene.

– For meg så er det viktig å påpeke at nå starter treningen og det er planlagt mer trening fremover. Her er det viktig å se på den treningen vi skal gjennomføre blir tilrettelagt på en så god måte at Heimevernssoldaten synes dette var bra.

Verdiskapning i kystsonen
Kystsonen var en viktig målsetting i 2009, og vil også være det neste år.

– Det er veldig mye verdiskapning som skjer i kystsonen i Norge. Der har vi et spesielt ansvar, derfor er det viktig å bli gode på det. Av den grunn vil våre store øvelser i 2010 foregå i kystnære områder og vi vil tilstrebe å ha samvirke mellom de ulike delene av Heimevernet.

Heimevernet vil i 2010 få tilført nytt og moderne materielle, blant annet fartøyene i Reine-klassen. Det vil gi betydelig økt operativ kapasitet og være en plattform for kvalitetstrening langs hele kysten.

– Må ha noe å strekke seg etter
Generalmajor Lund er positiv til det nye året.

– Det er viktig for meg er å fortelle hva som er realismen det vi kan forvente oss i denne perioden. Innenfor de ressursene vi har blitt tildelt skal Heimevernet levere en operativ evne for å kunne ivareta de oppdragene vi har.

Hun avslutter:
– Jeg har som målsetning å fortsette utviklingen for å forbli relevant. Jeg er overbevist om at en slik utvikling forutsetter at vi tar vare på Heimevernets egenart og pleier den. Vi må brette opp ermene og stå på! Fokuset skal være på de operative kapasiteter – gjennom det skal soldatene være stolt av å være i Heimevernet.

Les også:

GIHV på mimretur

Julehilsen til alle i HV

Kilde: mil.no

Skrevet av Linnéa Berg , Forsvarets mediesenter