Fra frivillighet til plikt: Kvinner i Forsvaret

Da Norge i 2015 innførte allmenn verneplikt, ble vi det første NATO-landet som ga kvinner og menn lik plikt til å forsvare landet.

Dette var et historisk gjennombrudd; men det var ikke starten på kvinners deltakelse i Forsvaret. Det var snarere et resultat av nesten hundre år med innsats, engasjement og kamp. En historie hvor Norges Lotteforbund har spilt en avgjørende rolle.

Kvinner før verneplikten; en glemt forutsetning

Debatten om kvinnelig verneplikt har ofte handlet om hvorvidt kvinner “kan” eller “bør” bidra i Forsvaret. Som det fremgår i en nylig artikkel fra Folk og Forsvar (se link under), var dette også et sentralt tema da verneplikten ble innført: Noen stilte spørsmål ved kvinners bidrag, mens andre pekte på behovet for å rekruttere kompetanse fra hele befolkningen.

Men dette perspektivet overser en viktig realitet: Kvinner har vært en del av Norges forsvarsevne lenge før de fikk plikt til å være det.

Allerede under andre verdenskrig ble det innført verneplikt for norske kvinner i utlandet, og kvinner tjenestegjorde i støttefunksjoner som frigjorde menn til stridende roller.

I etterkrigstiden fortsatte kvinner å bidra, men da gjennom frivillighet.

NLF: En drivkraft siden 1928

Historien om kvinners plass i Forsvaret i Norge kan ikke fortelles uten Norges Lotteforbund.

Organisasjonen har sine røtter tilbake til 1928, da kvinner organiserte seg for å bidra til nasjonens beredskap. Inspirert av den finske Lotta Svärd-bevegelsen tok norske kvinner ansvar i en tid der de ikke hadde formell plass i Forsvaret.

Gjennom 1930-tallet arbeidet de aktivt for å styrke forsvarsviljen i befolkningen; blant annet ved å påvirke myndighetene til å øke bevilgningene til Forsvaret.

Under andre verdenskrig ble denne innsatsen avgjørende. Kvinner bidro i sanitet, samband, logistikk og støttefunksjoner; oppgaver som var kritiske for den samlede forsvarsevnen.

Da Norges Lotteforbund ble gjenetablert i 1945 etter tvangsoppløsningen, videreførte organisasjonen denne arven:
Frivillig innsats for Forsvaret; i fred, krise og krig.

Frivillighet som banet vei for likestilling

I flere tiår var kvinners deltakelse i Forsvaret basert på frivillighet. Kvinner kunne bidra, men ofte i begrensede roller; uten våpenopplæring og uten lik tilgang til utdanning og stillinger.

Gradvis ble barrierene brutt:

• 1957 – 1978: Tjenestegjøring ved eventuell mobilisering. Oppgaver knyttet til administrasjon, samband, sykestue.

• 1970–80-tallet: kvinner fikk tilgang til flere stillinger

• 1985: Stortinget åpner opp for at kvinner kan tjene i stridende avdelinger

• 2010: sesjonsplikt for kvinner

• 2015: allmenn verneplikt

• I 2021 satte Sjøforsvaret og Luftforsvaret rekord med 46% kvinner på rekruttskolen.

Bak disse milepælene ligger et kontinuerlig arbeid; utført av kvinner som allerede hadde bevist sin verdi gjennom frivillige organisasjoner som Norges Lotteforbund.

Allmenn verneplikt; et resultat, ikke et startpunkt

Innføringen av allmenn verneplikt handlet ikke bare om Forsvarets behov. Den handlet om likestilling, demokrati og prinsippet om at rettigheter og plikter skal gjelde alle.

Samtidig bygger beslutningen på en lang utvikling. Kvinner hadde allerede vist at de kunne bidra. Samfunnet hadde endret syn på kjønn og roller. Forsvaret hadde behov for kompetanse fra hele befolkningen

Som artikkelen fra Folk og Forsvar peker på, handler moderne forsvar ikke bare om fysisk styrke; men om samarbeid, vurderingsevne og kompetanse.

Dette er egenskaper kvinner har bidratt med i generasjoner.

2028: Mer enn et jubileum

Når Norges Lotteforbund markerer sitt 100-årsjubileum i 2028, markerer vi samtidig noe langt større: 100 år med kvinner i Norges forsvar.

Dette jubileet handler derfor ikke bare om en organisasjon.
Det handler om en historisk reise:

Fra frivillig innsats uten formell plass;
til full likestilling og allmenn verneplikt.