Dag to på Arendalsuka ga Norges Lotteforbund en rekke perspektiver på norsk forsvar og beredskap. Fra NATO og langtidsplanen for Forsvaret til samvirke, frivillighet, næringsliv og ressurskartlegging.
På tvers av flere arrangementer gikk ett budskap igjen:
Det er ikke nok å ha ressurser. Vi må også vite hvordan vi skal bruke dem sammen.
Forbundsleder startet dagen i DN-teltet på «Frokost uten filter» med Dagens Næringslivs politiske redaktør Frithjof Jacobsen. Her var forsvarssjef Eirik Kristoffersen blant gjestene, og samtalen berørte blant annet utviklingen i NATO og hvordan de betydelig økte norske forsvarsbevilgningene skal omsettes i faktisk forsvarsevne. For Norges Lotteforbund er det viktig å følge også de overordnede forsvars- og sikkerhetspolitiske diskusjonene. Skal vi bidra til å fremme forsvarsviljen i befolkningen, må vi være til stede på arenaene der både utviklingen av Forsvaret, prioriteringene og Norges sikkerhet diskuteres.
Samtidig ble dette en god inngang til resten av dagen. For mens én del av diskusjonen handler om hvor mye Norge investerer i Forsvaret, handlet flere av de påfølgende arrangementene om hvordan vi får hele samfunnets ressurser til å fungere sammen.
Samarbeid må bygges før krisen
Nestleder startet dagen på arrangementet «Vår beredskap: Vi har ressurser, men har vi evne og vilje til samarbeid?». Her understreket Ukrainas ambassadør til Norge, Oleksiy Gavrysh, at samarbeid og tillit ikke kan etableres når krisen allerede er et faktum. Relasjoner må bygges over tid, og det samme gjelder infrastrukturen vi er avhengige av.
Torkel Thune fra Oslo universitetssykehus løftet frem betydningen av å få beredskapsarbeidet helt ned på grasrota. Det holder ikke at planer diskuteres i toppledelsen eller på Arendalsuka. De må være kjent og forstått av menneskene som faktisk skal få dem til å fungere.
Frode Ommundsen, Sjef Heimevernet, løftet samtidig frem betydningen av frivilligheten og understreket at frivillige ressurser er en del av det som gjør oss gode. Dette er et perspektiv Norges Lotteforbund deler. Frivilligheten har kompetanse, erfaring og nettverk som kan bidra i langt flere deler av samfunnets beredskapsarbeid enn bare gjennom praktisk bistand når en hendelse først har oppstått. Nestleder benyttet derfor anledningen til å utfordre næringslivet til å bruke frivillige organisasjoner også som ressurs for opplæring og kompetanseutvikling. Norges Lotteforbund har blant annet utviklet webinarer om totalforsvaret og distinksjonsprinsippet som er tilgjengelige for alle.
Et av dagens tydeligste budskap dukket opp i flere helt ulike paneldebatter. Martine Vold fra Coop Norge pekte på at vi nå er kommet langt ut i Totalforsvarsåret, men at de fortsatt ikke er blitt invitert til å delta i en samvirkeøvelse knyttet til beredskap. Senere på dagen ble det samme perspektivet løftet av Elisabet Haugsbø fra Tekna under arrangementet «Beste praksis i beredskap – når innsatsen må henge sammen».
Det er bra at enkeltaktører trener og øver. Men dersom de samme aktørene skal fungere sammen i en reell krise, må vi også øve sammen. Samvirke er mer enn planer og kontaktlister. Det handler om å kjenne hverandres roller, forstå kapasitetene, etablere tillit og oppdage utfordringer før situasjonen blir alvorlig. Det er først gjennom felles øvelser vi virkelig får testet om planene fungerer når flere sektorer og organisasjoner må løse oppgaver samtidig.
Haugsbø løftet også et annet viktig spørsmål: Vet vi egentlig hvem ressursene våre er? En person kan være viktig for arbeidsgiveren sin, ha en rolle i en frivillig organisasjon og samtidig være disponert av Heimevernet. Når en alvorlig hendelse oppstår, kan vedkommende ikke være tre steder samtidig. Det hjelper lite at tre ulike organisasjoner regner den samme personen inn i sin beredskapskapasitet dersom alle forventer at personen møter hos dem.
For våre lokalforeninger er dette en helt grunnleggende del av beredskapsplanleggingen. Når de kartlegger hvilke ressurser som faktisk kan stilles lokalt, må de også avklare hvilke medlemmer som har andre beredskapsroller. På den måten får man et mer realistisk bilde av hvilken kapasitet som faktisk er tilgjengelig. Vi kan ikke bygge tre beredskapsplaner på den samme personen. Ressurskartlegging må derfor handle om mer enn hvor mange mennesker vi har. Den må også handle om hvor de faktisk skal være når krisen kommer.
Et sterkere NATO og tettere nordisk samarbeid
Forsvars- og sikkerhetspolitikken sto også sentralt gjennom dagen.
I diskusjonene om NATO ble utviklingen i alliansen, byrdefordelingen mellom medlemslandene, Europas ansvar for egen sikkerhet og støtten til Ukraina løftet frem. Forsvarsvilje handler også om at befolkningen forstår den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i, hvorfor vi investerer i forsvar og hvorfor samarbeid med våre allierte er avgjørende. Forsvarssjefen trakk også frem den positive utviklingen i det nordiske samarbeidet. At de nordiske landene nå inngår under samme NATO-kommandostruktur gir bedre muligheter for koordinering og samarbeid i vår del av verden.
Forsvarsevne skapes av flere enn Forsvaret
Under arrangementet om den rebalanserte langtidsplanen for Forsvaret ble utviklingen i Forsvaret belyst fra flere sider. Forsvarssjefen uttrykte tilfredshet med retningen i langtidsplanen. Forsvarsmateriell viste til betydelige leveranser og nye anskaffelser, blant annet arbeidet med seks nye ubåter og den strategiske partneren for nye fregatter.
Fra å snakke om samvirke til å faktisk samvirke
Etter dag to på Arendalsuka sitter vi igjen med et ganske tydelig bilde. Norge har mange av ressursene vi trenger. Vi har Forsvaret, kommunene, næringslivet, forskningsmiljøene, frivilligheten og sterke offentlige institusjoner. Men summen av disse ressursene blir først en reell beredskap når aktørene kjenner hverandre, vet hvem som faktisk er tilgjengelige, har avklart roller og har øvd på å løse oppgavene sammen.
For oss er dette et viktig budskap. Totalforsvaret kan ikke bare eksistere på papiret. Det må fungere i praksis. Og da må vi gå fra å snakke om samvirke; til å faktisk samvirke.
Lottene er synlige gjennom hele Arendalsuka
Mens forbundsledelsen deltar i debatter og faglige arrangementer, er det full aktivitet også andre steder i Arendal. Våre lotter er på plass på stand gjennom hele uken, hvor de møter publikum, forteller om Norges Lotteforbund og inviterer til samtaler om forsvarsvilje, beredskap og frivillighet. Lottene bidrar også med vakthold i Forsvars- og sikkerhetspolitisk hus, der det gjennom hele Arendalsuka arrangeres debatter og samtaler om aktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
Forbundsleder og nestleder har samtidig benyttet anledningen til å besøke de politiske partiene. Der har vi utfordret politikerne på et spørsmål som er viktig for oss: Hvordan vil de legge til rette for at frivillige organisasjoner får rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle aktiviteten sin? Skal frivilligheten være en reell ressurs i totalforsvaret, må organisasjonene også ha forutsigbare vilkår for drift, aktivitet, kompetansebygging og øving; i fredstid.
Og Arendalsuka er definitivt en laginnsats. Denne uken har vi lotter på plass fra Stavanger Lotteforening, Kristiansand og omegn Lotteforening, Moss og Rygge Lotteforening og Kongsberg Lotteforening. De representerer Norges Lotteforbund på stand, i vakthold og rundt omkring på Arendalsukas mange arenaer.
For det er én ting å snakke om frivilligheten som en ressurs. Noe annet er å se den i praksis.
.png?width=100&autorotate=true)
.png?autorotate=true)
