Dag 3 Arendalsuka: Alle har en rolle i beredskapen

Publisert av Stefanie Sprong den 12.08.26.

Etter to dager med diskusjoner om samvirke, forsvarsevne og hvordan samfunnets samlede ressurser kan utnyttes bedre, fortsatte dag tre på Arendalsuka med et spørsmål som på mange måter går til kjernen av totalforsvaret: Forstår vi egentlig hvilken rolle hver enkelt av oss har når samfunnet rammes av krise eller krig? Fra finsk beredskapstenkning og sivilsamfunnets støtte til Forsvaret, til næringslivets ansvar og betydningen av god krisekommunikasjon; dagens arrangementer ga flere perspektiver som Norges Lotteforbund tar med seg videre

Nestleder startet dagen på Delta sitt arrangement «Beredskap: Hva kan vi lære av Finland?». Et sentralt budskap fra den finske modellen er betydningen av enkeltindividets vilje til å bidra. Beredskap er ikke noe som bare angår myndighetene eller Forsvaret. Fra enkeltmennesket til landets president har alle en rolle. Finland har definert syv vitale samfunnsfunksjoner som skal kunne opprettholdes uansett hvilken situasjon landet står overfor. Myndigheter, næringsliv, organisasjoner og innbyggere inngår i den samme helheten. For oss er dette et interessant perspektiv. Vi arbeider mye med forsvarsvilje, men vilje til å forsvare samfunnet handler også om at mennesker forstår at de har en rolle, vet hvordan de kan bidra og opplever at deres bidrag faktisk har betydning.

Det finske perspektivet er også særlig interessant i lys av Norges Lotteforbunds arbeid med å styrke det nordiske og nordisk-baltiske samarbeidet. Vi har tatt initiativ til et samarbeid hvor organisasjoner fra flere land kan utveksle erfaringer om beredskap og totalforsvar. Landene våre har ulike systemer og erfaringer; og nettopp derfor har vi mye å lære av hverandre.

Mens nestleder så mot Finland, startet forbundsleder dagen i Forsvars- og sikkerhetspolitisk hus med arrangementet «Sivilsamfunnets støtte til Forsvaret og allierte». Her kom et svært tydelig budskap fra Ole Tobias Olsen, beredskapsleder i Narvik kommune: Dersom vi ikke gjør noe med den sivile beredskapen, svekker vi også den samlede forsvarsevnen. Og nok en gang denne uken ble behovet for mer øving løftet frem. Forsvaret og allierte styrker vil i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon være avhengige av det sivile samfunnet. Kommuner, næringsliv, infrastruktur, transport, forsyninger og en rekke andre sivile kapasiteter må fungere dersom den militære innsatsen skal fungere. Det betyr at utviklingen av Forsvaret og utviklingen av den sivile beredskapen ikke kan behandles som to separate prosjekter. De er deler av den samme forsvarsevnen.

Et annet tall fra samtalen fikk oss til å stoppe opp. Cornelia Marie Dybwad fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon viste til at én av tre bedrifter mener at de ikke er en del av totalforsvaret. Det illustrerer en utfordring som går langt utover næringslivet. Totalforsvaret forutsetter at en rekke aktører bidrar, men da må aktørene også forstå at de har en rolle. Dette blir særlig interessant sett opp mot Totalberedskapsmeldingen, hvor regjeringen legger stor vekt på næringslivets betydning for den nasjonale beredskapen og behovet for tettere samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og frivillighet. Hvis en betydelig andel av virksomhetene selv ikke oppfatter at de inngår i totalforsvaret, har vi et gap mellom samfunnets forventninger til næringslivet og virksomhetenes egen forståelse av rollen. Det gapet må vi gjøre noe med. For virksomhetene må ikke bare vite at de har en rolle. De må vite hva rollen innebærer, hvilke ressurser de forventes å stille med; og hvem de skal samarbeide med når situasjonen krever det.

Senere på dagen sto krisekommunikasjon på programmet i Forsvars- og sikkerhetspolitisk hus. Og få mennesker i Norge har vel fått mer praktisk erfaring med krisekommunikasjon foran en hel befolkning enn Espen Nakstad. Sammen med representanter fra blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble spørsmålet diskutert: Hvordan kommuniserer vi under krise og krig slik at befolkningen får best mulig situasjonsforståelse? For god beredskap handler ikke bare om hva myndighetene og beredskapsaktørene gjør. Befolkningen må også forstå situasjonen. Når informasjonsmengden er enorm, situasjonen endrer seg raskt og feilinformasjon og desinformasjon kan være en del av selve trusselbildet, blir evnen til å kommunisere tydelig og troverdig en beredskapsressurs i seg selv. Mennesker må vite hvilke kilder de kan stole på, forstå hvorfor tiltak iverksettes og få tilstrekkelig informasjon til å kunne ta gode beslutninger selv. Pandemien ga Norge praktisk erfaring med akkurat dette. En hel befolkning måtte på kort tid forstå en ny situasjon og forholde seg til informasjon og tiltak som stadig endret seg. I krise og krig kan behovet for tillit, tydelig kommunikasjon og felles situasjonsforståelse bli enda større.

Midt i dagens program arrangerte Norges Lotteforbund, sammen med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og Norsk TotalforsvarsForum, paneldebatten «Personlig motstandskraft i krise og krig». Arrangementet samlet fagpersoner fra blant annet NKVTS, Forsvarets sanitet, Tillitsvalgtordningen i Forsvaret og Frivillighet Norge til en samtale om hvordan vi kan utvikle motstandskraft før vi trenger den. Denne samtalen har vi valgt å gi en egen artikkel, og vi går derfor ikke nærmere inn på den her.

Når vi ser dagens arrangementer i sammenheng, er det interessant å gå tilbake til der dagen startet; nemlig i Finland. Fra enkeltmennesket til presidenten: Alle har en rolle. Det er et enkelt budskap, men det rommer mye av utfordringen vi også står overfor i Norge. Kommunen må forstå sin rolle. Næringslivet må forstå sin. Frivilligheten må kjenne sin. Forsvaret og sivilsamfunnet må vite hva de kan forvente av hverandre. Og befolkningen må forstå både situasjonen og hvordan den enkelte kan bidra. Det holder heller ikke at dette først blir tydelig når krisen oppstår. Rollene må avklares. Relasjonene må etableres. Kompetansen må bygges. Og som vi har hørt gjentatte ganger gjennom disse dagene i Arendal: Vi må øve.

Kanskje er derfor en av de viktigste lærdommene fra dag tre at et sterkt totalforsvar ikke først og fremst handler om å gjøre alle til beredskapseksperter. Det handler om å skape et samfunn hvor flere forstår at de er en del av beredskapen; og vet hva de skal gjøre når det forventes noe av dem. Det er også et arbeid Norges Lotteforbund ønsker å bidra til.