.png?width=1024&autorotate=true)
Fjerde dag på Arendalsuka tok oss fra spørsmål om beskyttelse av befolkningen og kritisk infrastruktur, via arbeidsplassenes rolle i totalforsvaret, til sterke erfaringer fra sanitet og helseberedskap ved fronten i Ukraina. Felles for dagens arrangementer var behovet for å bygge kapasitet, kompetanse og samarbeid før en krise oppstår.
Forbundsleder startet dagen på arrangementet «Beskyttelse av befolkningen og kritisk infrastruktur i krig», arrangert av Norsk TotalforsvarsForum og Luftmilitært Samfund. Brigader (p) Øyvind Strandman fra Luftmilitært Samfund tok deltakerne gjennom historien til norsk luftvern og status i dag. Gjennomgangen synliggjorde utfordringer knyttet til manglende dekning, samtidig som det ble rettet oppmerksomhet mot hvor lang tid det har tatt å fatte nødvendige beslutninger om oppbygging av kapasitet. Dette er kapasiteter som ikke kan etableres over natten. Fra beslutningen tas til systemer, personell og kompetanse faktisk er operative, kan det gå lang tid. Det gjør tidspunktet for beslutningene til en viktig del av selve beredskapen.
Sivilforsvaret rettet oppmerksomheten mot beskyttelsen av sivilbefolkningen. Budskapet på en av presentasjonene var tydelig: «Sivilforsvarets kompetanse og kapasiteter bør videreutvikles. Det samlede forsterkningsbehovet i krig vil være betydelig større.» Blant områdene som ble trukket frem var økning av innsatsstyrken, tilfluktsrom og dekningsrom samt krigsutflytting. Et sentralt begrep var også motstandsdyktighet. Et motstandsdyktig samfunn krever ikke bare at enkeltmennesker er forberedt på å håndtere krevende situasjoner. Det krever også fungerende strukturer, tilstrekkelig kapasitet og systemer som er i stand til å beskytte befolkningen når samfunnet utsettes for store belastninger.
Er norske arbeidsplasser klare for krise?
Mens forbundsleder fulgte diskusjonen om beskyttelse av sivilbefolkningen, deltok nestleder i panelsamtalen «Totalforsvarsåret 2026 – er norske arbeidsplasser klare for krise?» Her ble arbeidslivets rolle i beredskapen belyst fra flere sider.
Harald Minge fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen løftet betydningen av å skape robuste arbeidsmiljøer både i fred og i krise. Bjørn-Kristian Svendsrud fra FrP pekte på hvordan arbeidsplassen også kan bidra til normalitet, struktur, ro og balanse når noe alvorlig rammer samfunnet.
Farahnaz Bahrami fra AP løftet frem at vi aldri fullt ut kan vite hvilken krise som kommer. Derfor må beredskapen også handle om å bygge opp og ivareta mennesker slik at de kan håndtere det uforutsette. Finland ble trukket frem som et eksempel på hvordan samarbeid og rolleforståelse kan inngå i beredskapsarbeidet. Det ble også understreket at beredskap koster; men at kostnadene ved manglende beredskap kan bli langt større.
Fra Norges Lotteforbund utfordret nestleder panelet på kartlegging av kritisk personell og dobbel- og trippeldisponering. En virksomhet kan ha medarbeidere som er avgjørende for å opprettholde driften under en krise. Men de samme menneskene kan samtidig være disponert i Heimevernet, ha roller i frivillige beredskapsorganisasjoner eller være nødvendige ressurser andre steder i samfunnet. Skal beredskapsplanene være realistiske, må virksomhetene derfor vite hvilke menneskelige ressurser de faktisk kan regne med. Nestleder utfordret også næringsforeningene på et annet tema; nemlig øvelser. Mange virksomheter etterspør muligheter for å øve sammen med andre beredskapsaktører, men samtidig ser vi at mange venter på at «noen» skal invitere dem. Næringsforeningene har allerede nettverkene og kontakten med virksomhetene i sine regioner. De kan derfor være viktige brobyggere mellom næringslivet, kommunene og andre beredskapsaktører og bidra til å skape arenaer hvor virksomhetene faktisk får øvd sammen. Kanskje må vi slutte å vente på invitasjonen; og bli flinkere til å invitere hverandre.
Når helseberedskap blir svært konkret
Et av dagens sterkeste inntrykk kom under arrangementet «Helseberedskap med erfaringer fra Ukraina» i regi av Norsk Totalforsvarsforum. Å få se og høre hva sanitet ved fronten i Ukraina faktisk innebærer, gjorde sterkt inntrykk. Begreper som helseberedskap, sanitet, evakuering og behandlingskapasitet kan fort bli abstrakte når vi diskuterer dem i møter og på seminarer. Erfaringene fra Ukraina viser hva ordene betyr når krigen er en realitet. Da handler det om mennesker som blir alvorlig skadet. Om personell som skal behandle dem under svært krevende forhold. Om evakuering og videre behandling – og om et system som må kunne håndtere belastninger av en helt annen størrelse enn i en normal fredssituasjon.
Den påfølgende gjennomgangen fra oberstløytnant Jørn Einar Rasmussen, sjeflege i Hæren, bidro til å sette erfaringene inn i en norsk kontekst og reiste viktige spørsmål om hvordan vår egen helseberedskap må være forberedt på å fungere under krise og krig.
For Norges Lotteforbund, hvor sanitet og praktisk trening er en viktig del av aktiviteten for mange av våre medlemmer, traff dette naturligvis ekstra sterkt. Det er én ting å trene på prosedyrer og ferdigheter i fredstid. Det er noe helt annet å få et innblikk i virkeligheten de samme ferdighetene kan være ment å møte.
En innholdsrik fjerde dag
Dag fire ga oss både de store strukturelle spørsmålene og de svært menneskelige sidene av beredskapen. Hvordan beskytter vi befolkningen? Har vi kapasitetene vi trenger? Vet arbeidsplassene hvilke ressurser de faktisk har tilgjengelig? Hvordan får vi flere til å øve sammen? Og er helseberedskapen vår rustet for belastninger som ligger langt utenfor det vi møter i fredstid?
Dette er spørsmål det er viktig å diskutere. Men beredskap handler til syvende og sist om mer enn diskusjoner og planer. Kapasitet, kompetanse, samarbeid og øvelse må bygges før behovet oppstår.
.png?width=100&autorotate=true)
.png?autorotate=true)
