Hvordan styrker vi forsvarsviljen, bygger nødvendig kompetanse og sørger for at frivillighetens ressurser blir en del av et sterkere totalforsvar? Dette var blant temaene da Sjef Forsvarsstaben Ingrid Gjerde samlet de sivile forsvarsorganisasjonene på Akershus festning 30. september.
Forbundsleder Anita Talåsen Granli og nestleder Stefanie Sprong representerte Norges Lotteforbund under møtet.
Sjef Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid Gjerde, ønsket organisasjonene velkommen. På agendaen stod blant annet status for Forsvarsløftet, Totalforsvarsåret 2026 og Forsvarets arbeid med personell og kompetanse.
Gjennomføringen av Forsvarsløftet innebærer en betydelig oppbygging av Forsvaret i årene fremover. Men materiell og struktur alene skaper ikke forsvarsevne. Det krever mennesker med riktig kompetanse; både i og utenfor Forsvaret. Dette var et tydelig tema gjennom møtet. Forsvarets HR-direktør Cecilie Heuch orienterte om status for personell og kompetanse. Behovet for både flere vernepliktige og reservister skal øke betydelig fremover, samtidig som Forsvaret arbeider med hvordan nødvendig kompetanse skal rekrutteres, utvikles og beholdes.
Frivilligheten representerer mennesker som allerede har tatt et aktivt valg om å engasjere seg i forsvar og beredskap. Skal denne ressursen utnyttes bedre, må vi også finne gode måter å koble frivillig kompetanse til reelle behov. Under møtet fikk hver av organisasjonene presentere hvordan de bidrar til forsvarsviljen og totalforsvaret. Norges Lotteforbund skal bidra til å styrke forsvarsviljen i befolkningen og utvikle personell som kan bidra i fred, krise og krig. Det gjør vi gjennom blant annet kurs og kompetansebygging, aktiviteter for ungdom, samarbeid med Heimevernet og andre aktører, øvelser og praktisk trening. Men kompetanse har størst verdi når den faktisk kan brukes. Det er derfor viktig for oss å fortsette dialogen med Forsvaret om hvordan våre medlemmer og andre frivillige ressurser kan inngå som en relevant del av beredskapen. Skal frivilligheten kunne bidra når behovet oppstår, må roller, forventninger og samarbeidsformer utvikles før krisen er et faktum.
Et annet viktig perspektiv under møtet var at norsk forsvarsevne ikke utvikles i et vakuum. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og utviklingen hos våre allierte påvirker også hvilke prioriteringer Norge må gjøre. Samtidig handler forsvarsevne om mer enn våpen, materiell og militære avdelinger. Den avhenger også av befolkningens forståelse av hvorfor vi må være forberedt, og viljen til å bidra dersom situasjonen krever det.
Det gjør arbeidet med forsvarsvilje viktig. Dette handler blant annet om å skape kunnskap om totalforsvaret, gi mennesker praktisk kompetanse og tilby arenaer hvor den enkelte kan gå fra et ønske om å bidra til faktisk å være bedre rustet til å gjøre det.
Møtet satte også søkelys på Totalforsvarsåret 2026. Totalforsvarsåret er en viktig anledning til å synliggjøre at totalforsvaret ikke bare handler om myndigheter og store systemer. Det handler også om kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltmennesker; og ikke minst om hvordan alle disse ressursene kan virke sammen. Det krever at vi kjenner hverandre.
Møtet på Akershus festning ga de sivile forsvarsorganisasjonene anledning til både å få innsikt i Forsvarets utvikling og løfte egne perspektiver. Slike møteplasser viktige. Vi ønsker ikke bare å være en organisasjon som er villig til å bidra. Vi ønsker å utvikle kompetent personell som vet hvordan de kan bidra, og som kan tas i bruk når behovet oppstår. Det forutsetter dialog, trening og samarbeid.
Totalforsvaret bygges ikke den dagen krisen oppstår. Det bygges nå! Gjennom mennesker, kompetanse, relasjoner og vilje til å bidra!
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret
