Det er lett å kjenne på uro når nyhetsbildet preges av krig, sikkerhetspolitiske spenninger, ekstremvær, digitale trusler og hendelser vi som enkeltmennesker har liten mulighet til å påvirke. Men beredskap handler ikke om å gå rundt og være redd for det som kan skje. Tvert imot. Beredskap handler om å vite litt mer om hva du skal gjøre dersom noe faktisk skjer.
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig skal være forberedt på å klare seg selv i én uke dersom viktige tjenester faller bort. Det kan være strømmen som forsvinner, vannforsyningen som svikter, mobilnettet som ligger nede eller butikker og betalingsløsninger som ikke fungerer som normalt. For oss i Norges Lotteforbund er egenberedskap også en del av en større sammenheng. Når flere mennesker er i stand til å ivareta seg selv og dem rundt seg i den første tiden av en krise, kan samfunnets ressurser i større grad brukes på dem som trenger hjelpen mest. Det er en viktig del av totalforsvaret.
Begynn med en plan; ikke med en handlekurv
Når vi hører ordet egenberedskap, er det lett å tenke på vannkanner, radio, batterier, matlager og annet utstyr. Alt dette er viktig. Men før du kjøper noe som helst, kan du stille deg noen enkle spørsmål:
Hva gjør vi dersom strømmen blir borte i flere dager? Hvordan holder vi varmen? Hvordan lager vi mat? Har vi vann? Hvordan får vi informasjon hvis internett og mobilnett ikke fungerer? Er det noen i husstanden som er avhengig av medisiner eller hjelpemidler? Hva gjør vi med kjæledyrene?
Og kanskje aller viktigst: Vet alle i husstanden hva planen er?
En beredskapsplan trenger ikke være et omfattende dokument. Et ark på kjøleskapet kan være en god start. Skriv ned hvem dere kontakter, hvor dere eventuelt møtes dersom dere ikke får kontakt med hverandre, hvor viktig utstyr finnes, og hvem i familien eller nærmiljøet som kan trenge ekstra hjelp.
En plan som bare én person kjenner til, har begrenset verdi. Ta derfor samtalen hjemme. Det trenger ikke være dramatisk. Et enkelt spørsmål rundt middagsbordet kan være nok: «Hvis strømmen og mobilnettet forsvant i noen dager; hva ville vi gjort?»
Det kan avdekke overraskende mye. Kanskje oppdager dere at ingen andre vet hvor lommelykten ligger. At radioen mangler batterier. At viktige telefonnumre bare finnes på mobilen. Eller at dere aldri har snakket om hvor familien skal møtes dersom kommunikasjonen faller ut. Har dere barn, bør også de få vite hva planen er. På en måte som er tilpasset alderen deres. Målet er ikke å skape frykt, men trygghet gjennom å vite at de voksne har tenkt gjennom hva dere skal gjøre.
God beredskap handler også om å kjenne menneskene rundt oss. Har noen i familien faste medisiner? Er noen avhengige av elektriske hjelpemidler? Har dere små barn, eldre eller personer med funksjonsnedsettelser i husstanden? Hva trenger kjæledyrene dersom dere må klare dere hjemme uten strøm og vann, eller forlate boligen raskt?
Og løft blikket litt utenfor egen inngangsdør. Har du en nabo som bor alene? Noen som kan trenge hjelp dersom strømmen går? Eller kanskje er det motsatt: Naboen har vedovn mens du har stormkjøkken. Én har bil, en annen kan førstehjelp. DSB anbefaler nettopp at familie, venner og naboer samarbeider om egenberedskap. Ingen trenger nødvendigvis å ha alt selv. Beredskap bygges også mellom mennesker.
Sørg for vann, og tenk gjennom det grunnleggende
Noe bør likevel finnes fysisk hjemme. DSB anbefaler rundt 20 liter drikkevann per person for å dekke minimumsbehovet i én uke. I tillegg bør du blant annet tenke gjennom mat, varme, lys, medisiner, førstehjelp og hvordan du skal få informasjon dersom strøm og elektronisk kommunikasjon faller bort. Du trenger ikke ordne alt på én dag. Begynn med det viktigste, bruk gjerne ting du allerede har hjemme, og bygg opp beredskapen gradvis. Noen forberedelser er langt bedre enn ingen.
I en krise vil behovet for informasjon være stort. Samtidig kan nettopp mobilnett og internett være blant tjenestene som svikter. Derfor bør du vite hvordan du kan få informasjon også uten telefonen. DAB-radio som fungerer uten strømnettet er ett av rådene fra myndighetene. Det er også lurt å kjenne kommunens løsninger for informasjon dersom elektronisk kommunikasjon faller ut. Dette er faktisk hovedtemaet for Egenberedskapsuka 2026.
Like viktig er det å være bevisst på hvor informasjonen kommer fra. I en alvorlig hendelse kan feilinformasjon og rykter spre seg raskt. Bruk myndighetenes kanaler og redaktørstyrte medier, og tenk deg om før du deler informasjon videre. Å være forberedt betyr heller ikke at du må være kontinuerlig oppdatert på alt som skjer. Hvis nyhetsbildet gjør deg urolig, kan det være fornuftig å begrense hvor ofte du sjekker nyhetene og velge noen få, pålitelige kilder. Det er forskjell på å være informert og å være konstant eksponert. God beredskap skal bidra til at vi kan møte usikkerhet med kunnskap og handling; ikke til at vi går rundt i konstant alarmberedskap.
Tre ting du kan gjøre allerede i kveld
Du trenger ikke kjøpe noe for å komme i gang.
1. Ta en prat hjemme.
Spør: «Hva gjør vi hvis strøm, vann og mobilnett blir borte?»
2. Skriv ned en enkel plan.
Kontaktpersoner, møtested, viktige telefonnumre, medisiner, hvor utstyret finnes og hvem som kan trenge ekstra hjelp.
3. Se hva dere allerede har.
Finn frem lommelykt, radio, batterier, førstehjelpsutstyr og vann. Da ser dere raskt hva som faktisk mangler.
Det tar kanskje en halvtime.
Men etterpå har dere gått fra «Hva hvis noe skjer?» til «Dette gjør vi hvis det skjer.»
Beredskap handler også om motstandskraft
I Norges Lotteforbund snakker vi mye om beredskap og totalforsvar. Men beredskap begynner ikke først når alarmen går. Den bygges i hverdagen. Den bygges gjennom kunnskap, praktiske forberedelser, mennesker som kjenner hverandre og lokalsamfunn der vi er villige til å hjelpe. Vi kan ikke kontrollere alt som skjer rundt oss. Men vi kan gjøre oss selv, familien vår og menneskene rundt oss litt bedre rustet til å håndtere det.
Det er egenberedskap. Og det er en del av Norges samlede beredskap.
Se DSBs offisielle råd og sjekkliste for egenberedskap.
